Kjære onkel Odd. Det blir så tomt å kom heim no å vit at det ikke blir nåkka fleire store prosjekt sammen med deg. Har liksom bestandig vært ett pågang når du har vært på Tomma. Fra lapping av dekk både med og uten takspiker te å riv ned en fjøs. Hengt bestandig i hælan på deg når du å Tante Karin kom heim.
Va aldri ett kjedelig øyeblikk me deg.
Ongan syntes du va koselig når de fikk treff deg i fjord sommer når vi kom nordover.
Kvil i fred onkel og hils masse te far og mor.
Jeg tørker tårer ved kisten din.
Du er ikke der, men i sjelen min.
Du lever fortsatt i solens skinn,
i snøens glitter, i våre sinn.
Med rynket hud og med hår i hvitt.
Du ledet meg med trygge skritt.
Fortalte klokt og bygde bro.
Fra deg til meg, fra da til no.
Du holdt meg på ditt trygge fang.
Eventyr og barnesang.
Spant tråder inn i sinnet mitt.
En styrkens vev når alt er stritt.
En rose ligger på kisten din.
Den hvisker varmt i den kalde vind.
Sov søtt du kjære morfaren min
Kjære onkeln min. Snilleste, goe onkeln min. Det e bære 1 måned si eg såg deg, men tanken på å aldri få klæm deg igjæn e frøktele tong...
Eg savna deg å e innmari gla i deg.
Takk for alle gode minner og godt vennskap. Steinar Andersen 2020-10-02
Greta Mikalsen
2020-10-02
Kjære gode fetter Odd, ufattelig å tenke på at du ikke er her blant oss lengre. Jeg har mange gode minner fra min barndom på Tomma, du var en som alltid fant på noe sprell til oss som var litt yngre. Du var no ein god skøyer i voksen alder også, en person jeg alltid har sett opp til. Hvil no i fred til vi sees igjen