Det var leit å motta telefon fra Liv med budskapet om at Bjarne er død. De siste 20 årene av sitt liv levde Bjarne som blind etter akutt sykdom som rammet synet. Jeg arbeidet som sosialkonsulent i Vestlandske Blindeforbund da vi ble spurt om å komme og besøke ham mens han var innlagt på Øyeavdelingen på Haukeland. Der lærte jeg ham å kjenne som en rolig og sindig mann som tross et stort traume opplevdes å ta situasjonen med fatning.
Bjarne var løsningsfokusert og tidlig opptatt av hvordan komme videre i livet som blind. Det ble hjemmebesøk, organisering av hjelpemidler og hjelpetiltak, og han gjennomførte et omfattende rehabiliteringsprogram ved Solvik syn- og mestringssenter. Takket være sin positive innstilling oppnådde Bjarne god selvstendighet og mestring som blind. Siden ble han og Liv trofaste brukere av kurs- og ferietilbudet ved Solvik syn- og mestringssenter og andre lokale tilbud i Bergen. Her knyttet de gode vennskap og var alltid hyggelig tilstede i et miljø der de fant seg vel tilrette og hvor de hadde sin naturlige plass. Når vi gjennom de siste 20 årene har møttes har det alltid vært gledelige og anerkjennende gjensyn.
Ikke alle vi møter er forunt å ha en partner i livet som Liv. Hun har vært oppmuntrende og forståelsesfull. Sammen har de begge hatt fokus på å finne ut av livet etter at en så omfattende livshendelse inntrådte. Dessuten er Liv en hyggelig dame som mange har lært å kjenne og setter pris på fordi hun også evner å se og ta vare på andre rundt seg. Liv vil alltid være velkommen til å besøke aktiviteter hun og Bjarne har hatt sammen. Vi ønsker alt godt til Liv og hennes nære og kjære i sorgen over Bjarnes død. Vi minnes Bjarne i glede og respekt!
På vegne av venner og kjente i Norges Blindeforbund som lærte Bjarne å kjenne Ove Ronny Leganger
Takk, vår eneste onkel, for mange fine minner du ga mine brødre og meg på Ånneland, i Svolvær, i Fyllingsdalen, i Skien og på hytta i Rauland. Vår gode onkel vil aldri glemmes