Minneord for pappa
Pappaen min gjennom 47 år er ikke mer.
Han som alltid har vært til stede i livet mitt, er her ikke lenger. Det går ikke an å øve seg på tapet av noen man er glad i, det er heller ikke mulig og forberede seg på noen måte.
Men langsomt synker det inn, denne vissheten om at ordene «aldri mer» er svært strenge ord, og sorgen kommer snikende – og nå har det gått opp for meg at sorg mest av alt er smerte over det som er ugjenkallelig forbi.
Sorg er å ha felles minner og ikke ha hovedpersonen å dele dem med, sorg er å kjenne bunnen falle ut av verden slik man alltid har kjent den. Sorg er å ha mange spørsmål som aldri vil bli stilt, spørsmål som aldri vil kunne få svar.
Sorgen er tap – det er et møte med døden.
Døden kan vi ikke kontrollere – så sorgen er en maktesløs motstand. I møte med døden blir vi alle små.
- Hemingway sa en gang at "Døden er en forutsetning for livet".
Døden kan være livgivende fordi man skal gjøre det motsatte av døden. Hvis døden er taus, skal man tale. Hvis døden er kald skal man prøve å være varm.
Man skal prøve å gjøre det som døden tar fra oss.
Den beste måten å takle sorg på, er for meg ikke å sørge over det livet som ikke er her mer. Det er å prøve å glede meg over det livet som har vært!
Pappa har hatt et godt liv, og vi som har vært rundt ham har fått del i hans livsvisdom og perspektiver på smått og stort.
Vi skal fortsatt glede oss over blomster og farger, sommerkjoler og fine dager, god mat og godt selskap, og slekters gang.
Vi skal også ta med regnværsdagene som kommer, og være glade for at vi har tett tak over hodet og gode bøker, musikk og ikke minst hverandre til selskap.
Vi skal rett og slett være glade for at vi lever, for det vet jeg pappa hadde villet at vi skulle!
Kjell Baalsrud har skrevet et dikt med ord jeg gjerne vil gjøre til mine:
Vi bøyer vårt hode i sorg,
ditt blikk og din stemme er borte,
vi skal savne ditt nærvær, ditt vesen,
vi skal ikke se deg igjen.
Vi bøyer vårt hode ærbødig
for alt hva du var, hva du gjorde,
og det som ga mening til livet,
for den som fikk være deg nær.
Vi løfter vårt hode i glede
ved minner om deg og din tid.
Om din tid iblant oss er over
så er du en del av vårt liv.
-----------------------------------
- I mange afrikanske land sier de at man dør ikke ordentlig før det siste menneske som kjente deg og minnes deg er borte. Vel pappa, da er det lenge til du dør på ordentlig!
Du sa du «ikkje trodde på nokken himmel». Jeg håper du ble overrasket!
Vi minnes deg i kjærlighet og takknemlighet.
Hvil i fred
Vis mer
Vis mindre